Men sommeren 2010 ble han hentet av ambulansen i sin gamle barnehage. Det var en veldig, veldig redd mamma som ankom samtidig med ambulansen. Da hadde han vært bevisstløs i 15 minutter, og lille panna og ene øyet hans var kjempe hovent. Det var helt forferdelig å se den lille, slappe kroppen bli løftet inn i ambulansen, uten å vite hva som var galt, uten å få noe som helst kontakt med han. Det bar avgårde med blålys til AHUS, og han våknet heldigvis litt til i ambulansen. Han ble lagt inn på barneavdeligen, og beholdt der over natten. Han kviknet til utover kvelden, så dagen etter var de raske med å skrive oss ut. Da hadde vi løpt mange runder rundt på avdelingen der, og han fremstod ikke som syk på noen som helst måte.For å gjøre en lang historie kort; de klarte ikke finne ut av hva som hadde skjedd. Det var ingen allergisk reaksjon, ingen insiktsbitt, ingen synelige slagmerker. En lege forklarte oss at noen ganger kunne små barn oppleve en så sterk smerte at de rett og slett ble "bevisstløse", altså kobler ut littegrann.
Det har i ettertid vært tatt EEG og alt mulig, uten at det har gitt oss flere svar på hvorfor. Så mest sannsynelig er det nok at han har falt eller noe i lek.Han husker episoden veldig godt selv, og prater ofte om da han var på "sykehusen" eller når han "kjøra sykebilen".
Takk for alle gangene det går bra...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar