Ved middagsbordet hadde vi en interessant samtale i dag. Tobias mener han er stor gutt, men ikke så stor som "en voksen pappa". Jeg fortalte han at han kom til å bli 4 år, 5, 6, 7 osv, og tilslutt bli en voksen mann. Akkurat som pappa.
"Neeeeeeeei", roper han desperat. Han peker på babybildet som henger på veggen.
"Se på bildet da, mamma. SE, jeg er jo bare et barn! Jeg vil være liten, ikke være stor pappa. Jeg vil bare være barn og stor gutt. For evig og alltid i husen min."
Vil du bo sammen med mamma for evig og alltid?
"Ja, mamma sin store gutt og være litt i barnehagen. Men hvis jeg blir veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig høy - da brekker huset vårt."
OK. Kjekt å vite.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar